Pedagogisk forankring

 

Uttrykket “Å lære er å oppdage” stammer fra F. Perls, og siktet til det å vokse og modnes som menneske. Det er ikke nok å lære om den verden jeg lever i, men også å lære om meg selv (bli seg selv bevisst), og mitt forhold til andre mennesker.

Psykoterapi er stort sett hjelp til selvhjelp. Klienten vil lære å kjenne seg selv bedre, samt få bedre kjennskap til sine ulike reaksjoner og relasjoner. Det samme gjøres ved skolen som et ledd i undervisningen.

 

Læring gjennom oppdaging

Oppdagelsesaspektet som læringsmetode er eldgammel (Sokrates) og den blir mer og mer anerkjent (blant annet via R. Steiner og M. Montesorri). Konfluent undervisning er del av gestalttilnærming. Konfluent pedagogikk er pedagogdelen av gestalttilnærmingen. Metodene som brukes i undervisningen ved skolen fører naturlig til integrering/assimilering av gestaltfilosofi hvis studenten er motivert for det. En gestaltterapeut vil tilegne seg pedagogiske kunnskaper, teori og praksis vil henge sammen. Gestaltterapeuten har vist personlig vekst, og han bruker “gestalt” i hverdagen.

Oppdagelsesmetoden i undervisning bygger tradisjonelt på intellektuell aktivitet slik som resonnering, analysering og ved å trekke logiske slutninger. Konfluent pedagogikk som brukes i skolens undervisning, bygger i tillegg på informasjon fra forestilling, kroppssensasjoner, intuisjon og følelser. Vi tar kort sagt i bruk flere informasjonskanaler, hvilket gjør studiet nyansert, fyldigere og rikere og gir mening. Hvis jeg skal finne mening i det jeg gjør, må jeg komme i personlig forhold til det. Det kan jeg kun gjøre hvis jeg engasjerer hele meg! Det er stor forskjell på hva jeg vet, og hva jeg har innsikt i. Min innsikt svarer til min assimilasjon og integrasjon av kunnskap som jeg har ervervet, ikke bare intellektuelt, men også vet hjelp av følelser osv.

 

NGIs utdanning

Vår undervisning baserer seg at studentene skal tilegne seg det teoretiske grunnlaget (faktiske kunnskaper – kunnskap som kopi av det som står i læreboka) for gestalt og psykosyntese ved å lese teorien i tiden mellom hver samling. Temaplanen for hvert år beskriver hvilket fokus hver samling har, hvilket mål som skal oppnås, hvilke fag (tema) som skal behandles, hvilken kunnskap studenten forventes å tilegne seg og den litteratur som ligger til grunn. NGIs største oppgave er å starte og styre den prosess-stimulerende delen, der kunnskapen blir forstått og tillagt egen mening (assimilert/integrert kunnskap – personlig kunnskap/kjennskap). Med prosess-stimulering menes altså egen læringsprosess og bearbeiding av stoffet.

Undervisningen foregår i klasser der klassen danner en terapeutisk gruppe. Lærerens oppgave er å presentere teori på en slik måte at studentene kan ha mulighet til å oppdage kjernen i stoffet. Læreren skal strukturere undervisningen slik at studentene vekkes til personlig engasjement og blir utfordret til ettertanke. Det poengteres ved studiestart at studentene ikke skal tiltre utelukkende på grunn av egen psykoterapi.

 

Krav til læreren

NGI erkjenner at den terapeutiske prosess som studentene gjennomgår er helt nødvendig for tilegnelse av stoffet. Dette stiller krav til “læreren”:

1. Læreren må tenke nøye gjennom hva som skal læres bort. Han/hun må finne frem til intensjonen i sin undervisning og hvilke arbeidsmetoder som er best egnet til å nå målet. Læreren må posisjonere seg slik at studentene får aha-opplevelser, som kjennetegner ny innsikt. Han/hun må stille spørsmål til studentene med respekt, da hensikten er at studenten skal oppdage det vesentlige, ikke læreren.

2. Læreren må være observant og fange opp subtile signaler om “hva som skjer” i klassen og i den enkelte student, og bruke dette kontinuerlig i undervisningen.

3. Læreren skal sette seg inn i hvordan det er å være student i møte med samlingens tema og hvilke utfordringer som møter studenten. I undervisningen ber vi derfor aldri en student gjøre en øvelse uten at læreren har prøvd den selv!

4. Konfluent undervisning og gestalt psykologi fremhever at hvert menneske er unikt. Forhold av rent personlig karakter, som all psykoterapi er, kan ikke settes i bås og stemples riktig eller galt. Opplevelsen som studenten har i møtet med teori og øvelser er “sant” for studenten, og dette må aksepteres. I aksepten ligger muligheten til å møte studenten der han/hun befinner seg og for vekst.

5. Det aksepteres at studentene kan oppdage mer (meningsreservoar) enn det læreren selv har oppdaget, og det pensumlitteraturen formidler.

6. Læreren må kjenne sitt stoff “fra innsiden”, og han/hun må ha gjennomarbeidet sitt eget forhold til stoffet slik at han/hun vet hvor han/hun selv står.

7. Læreren fungerer som terapeut. Undervisningen støtter åpne terapisesjoner. En student er klient, læreren er terapeut (eller på klassetrinn 3 og 4 en medstudent) og hele klassen er tilstede. Studentene blir oppfordret til å ta opp egne problemstillinger/prosesser som startes under tilegnelse av teori i tiden mellom samlingene og på samlingene. Etter hvert “personlige arbeid” vil den terapeutiske prosess bli gjennomgått. Studentene får mulighet til å stille spørsmål og diskutere arbeidet, samt at de trener selv som terapeuter på sine medstudenter.

8. Læreren skal være oppmerksom på gruppeprosessen. Dette er viktig for å vite “hvor klassen står”, og hvilket nivå i gruppe-prosessen klassen beveger seg i. Kunnskap om grupper og den profil som en gruppe følger, er viktige signaler i undervisningen.

9. Læreren skal være oppmerksom på studentene, hvordan de plasserer seg i gruppen og hvilke sosiale relasjoner studentene danner i klassen.

 

Trening i psykoterapi

NGI trener studentene i psykoterapi gjennom konfluent undervisning. Øvelsene som studentene deltar i, er gjennomprøvd. Vi tillater oss å dra den eksperimenterende inn i eksperimentet. Det er hele tiden studentens subjektive erfaring som er viktig. “Stoffet” som oppdages i møtet med øvelsene er høyst privat. Det nye som oppdages kan være bl.a. følelser, ønsker, intensjoner, “er det sånn jeg gjør det!”, savn, lengsler, begjær og motiv relatert til øyeblikket oppdagelsen gjøres. Læreren knytter innsikten til det tema som er aktuelt for samlingen:

1. Det trenes uopphørlig i å separere tolkninger, tanker, forestillinger, projeksjoner osv fra det som sanses. Meningen med dette er at studentene skal se virkeligheten mer slik den er, og at studenten lærer å være autentisk, han/hun kan vise seg som den han/hun er, og bruke dette i sitt møte med egne klienter.

2. Det trenes i å ta ansvar ved å bruke jeg-form i alle utsagn og legge egne verdier til grunn for egne valg. Slik vil studenten, som skal bli terapeut, vite hvor han/hun selv står og lærer å holde egne “ting” mest mulig for seg selv.

3. Det trenes på å møte klient, å lytte, å spørre og å være tilstede slik at medmennesket kommer tydeligere frem.

4. Det trenes på å ikke la seg fange inn i klientens nevroser osv. slik at klienten kan få utbytte av sin terapeut.

5. Det trenes på å bruke gestalt-terapeut-metodene.

6. Studenten skal skrive rapport om egen utvikling etter hver samling. I perioden mellom samlingene har studenten tid til å reflektere over personlige reaksjoner og bli bevisst de små og store valg som kontinuerlig tas, samt konsekvensene av disse. Dette bidrar til å øke bevisstheten om ulike relasjoner i henhold til de modeller NGI underviser i.

7. Som gestaltterapeut fordres det at du kjenner og har vært igjennom (og er i) egen vekst. Denne vekst er ofte smertefull, men gir god støtte og erfaring i terapeut-yrket. Studentene har kjent/sett mange “tilfelle” ved personlig erfaring og fått veiledning på den terapi de selv har utøvd.

 

Fagsammensetning ved utdanningene

Fagene ved skolen er tett knyttet til hverandre og til de tema som det undervises i. Det er ikke mulig å tiltre ved skolen for å ta enkelte fag. Det ville være meget forstyrrende for den øvrige undervisningen siden hver klasse fungerer som en gruppe. Å la nye studenter komme inn i klassen for å “ta fag”, forstyrrer den terapeutiske prosess. Gruppemedlemmene blir opptatt av å finne nye roller og kontrollere maktfordelingen i gruppen, og den settes tilbake i utvikling. Det er mulig å komme inn i en klasse på et høyere trinn, f.eks 2 klasse, men da under nøye vurdering fra ledelsen.

Kilde: gestalt.no